Week 1 adventures

De siste fem dagene har gått ekstremt fort! Masse inntrykk i barnehagen jeg er i, både fra barn og voksne; selv om det er en god del som er likt norske barnehager er det også mye som er sinnsykt forskjellig! Barnehagen er session-based, hvilket vil si at barna er ikke der en hel dag. Hver hovedlærer (ja; de bruker termen lærer, ikke pedagog) har to klasser (og ja; de bruker termen klasser i stedet for grupper, og de bruker termen skole i stedet for "nursery"), en på morgenen fra kvart på ni til kvart på tolv og en på ettermiddagen fra kvart over tolv til kvart over tre. Det er litt luksus å ikke måtte være på plass før kvart på ni når man er vant til at i Norge begynner tidligvakten allerede klokka sju (og er man i praksis skal man jo tross alt få med seg hele dagen, selv om det blir morgenen en dag og ettermiddagen en annen), det er utrolig hvor mye den ekstra søvnen på morgenkvisten gjør! Siden hele arbeidsdagen (hvis man ser bort i fra den halvtimen lærerne har til papirarbeid og slikt etter at siste klasse er dratt) er på seks og en halv time, er det ingen vits i å være så streng på praksisdagen (som i utgangspunket skal være seks timer). Så jeg får med meg hele dagen hver dag, og det er ikke verst! Denne barnehagen har et uteområde med sand og gress og asfalt, klatrestativ og hammock og sykler, og en mengde uteleker. Dette er, så vidt jeg har skjønt, ikke standarden i irske barnehager, men de ansatte er veldig fornøyd med å ha muligheten til å være ute daglig på eget område (nå skal det sies at de er vel ikke ute hver dag, det kommer litt an på været (som er like skiftende som hjemme på Vega, her kan du virkelig ha alle fire årstider på en dag!)). Barnehagen er full av kjempeflotte lærere og kjempeflotte unger, jeg må innrømme at jeg ikke hadde syntes ille om norske barnehager ble flinkere til å legge vekt på høflighet både mellom barn og voksne og mellom barn og barn (og voksen og voksen for den saks skyld)... En annen ting de er svært flinke på her er å hjelpe barna til å løse konflikter mellom dem selv. De fleste barnehager i Norge fokuserer jo også på å gjøre barna i stand til å løse egne konflikter, etter hvert også uten den voksne som veileder, men akkurat denne barnehagen har greid det bedre enn mange andre jeg har sett. I går hadde barna fri fra barnehagen fordi de voksne hadde kurs; jeg har nå lært å løfte og flytte og sette ned en boks aldeles korrekt. Målet med kurset er å forebygge ryggskader, så det burde kanskje være noe jeg tenker mer over (hvordan jeg løfter/bærer ting altså) siden ryggen min ikke er helt god. Veilederen min har bursdag i dag, så etter kurset i går spiste vi en supergod bursdagslunsj med tilhørende kaker. Snakk om kos!

Siden vi var ferdig såpass tidlig på fredag (dro fra barnehagen ca. halv to) tenkte jeg at det kunne være koselig å se på noen flere museer, så jeg dro rett derifra og inn til byen der jeg først trasket meg in på National Museum of Archaeology. Hvert utstillingsrom var dedikert til en æra eller en type gjenstander; jeg fikk blant annet se rester etter middelalder-Irland, oltidens Egypt, diverse keramikkkrukker, diverse gullgjenstander, og viking-Irland. Det er utrolig hvor mye man har klart å grave opp å identifisere så lenge etter at det ble lagd og brukt! Etter en drøy time der gikk jeg rundt kvartalet (de ligger tett i denne byen!) og brukte litt tid på National Museum of History. De hadde en etasje med den irske faunaen, men selv om det var koselig å gå langs glasskapene å se på disse var det overetasjen med utstillingen "verdens pattedyr" som virkelig imponerte; utrolig hvor mange forskjellige skjeletter, utstoppete dyr og modeller av dyr de kan få inn på et såpass begrenset område! Jeg gikk rundt å så i glasskapene og syntes det var mye i seg selv, men da jeg fulgte halsen på et giraffskjelett helt opp til hodet (jeg hadde antageligvis helt glemt av å tenke på se opp hadde det ikke vært for den giraffen...) gikk det opp for meg at det var mengder av dyrehoder (sånn jakttrofé-type hoder) høyt oppe på veggen, og i taket hang det blant annet et blåhvalskjelett. Jeg visste jo at en blåhval er store greier, men jeg har aldri tenkt på akkurat hvor stor... Jeg følte meg plutselig mindre enn en marihøne, og tok meg selv i å tenke "Gode Gud, jeg håper at den der ikke kommer ramlende ned mens noen er her inne!" Etter denne opplevelsen gikk jeg ut i Merrion Square Park, trasket litt rundt i frisk luft (det behøves etter å ha gått rundt med utstoppede dyr som selskap, utrolig hvor stram lukt og tung luft det kan bli av sånt!), og spiste maten som jeg egentlig hadde pakket til lunsj (visste jo ikke at vi fikk bursdagslunsj og greier) med Oscar Wilde som selskap. Eller... I hvert fall en statue av ham. På veien tilbake rundt dette kvartalet tok jeg like gjerne en tur innom campus på Trinity College, hvilket var intet mindre et imponerende syn. Gresslettene, statuene og bygningenge var utrolig majestetiske, og det gikk fort opp for meg at denn campusen er "litt" større enn den i Bodø... Jeg gikk bare gjennom en liten del av den, før jeg trasket ut igjen for å lete etter en buss tilbake til leiligheten. Føttene begynte å bli såre, jeg hadde tross alt gått i sko hele dagen og de siste tre-fire timene hadde jeg jo stort sett trasket i ett sett. Men fredagseventyret mitt viste seg å ikke være helt over; jeg tråkket fram og tilbake over veien og klarte ikke for mitt bare liv å finne busstoppet der en av bussene jeg kan ta gikk i riktig retning! Til slutt gikk jeg lei, og fulgte en av hovedgatene et godt stykke i stedet. Jeg så i utgangspunktet etter busstopp, men ble kjapt klar over at jeg ikke var på rett vei til å finne det... I stedet fant jeg, etter en drøyt tjue minutters spasertur, Science Gallery. Siden jeg likevel var der stakk jeg innom og gikk gjennom utstillingen de hadde satt opp og som het "Fail Better". En ganske fancy utstilling, hvor feilslåtte eksperimenter hadde gitt vitenskapen helt andre viktige bidrag enn det som var tenkt. Da jeg var på vei ut igjen gikk det opp for meg hvor jeg var, på døra sto det nemlig noe som ikke sto på veggen; i stedet for å bare stå Science Gallery så sto det "Science Gallery, Trinity College". Gata må ha vært mer buet enn jeg tenkte, for jeg hadde havnet tilbake inn på Trinity College sin campus, bare i en annen ende! Og nå fant jeg i hvert fall ut at campusen er heftig stor, på vei gjennom den (jeg fant ut at det var bedre å komme ut på den siden av campusen der jeg visste det skulle være mulig å finne en buss i nærheten enn å gå videre på tilfeldig vis) gikk jeg meg vill flere ganger... Heldigvis var det skilt her og der, så jeg fant ut av det til slutt. Jeg fant også et busstopp; i en gate rett oppfor der jeg i utgangspunktet hadde lett. Tror aldri jeg har vært så sliten i føttene noen gang som da jeg kom inn døra i sju-tida, og når jeg la meg ned på senga kjente jeg at jeg hadde glemt at leddene i knær og ankler ikke er spesielt glad i at jeg går i mange timer i strekk. Det kjentes godt at leddene ikke var glad i meg en stund, men heldigvis ble de faktisk bedre etter noen timer i stedet for å bli verre. I dag tror jeg jeg satser på å busse til de attraksjonene jeg vil se i større grad enn i går...


Gulvet på arkeologimuseet var et kunstverk i seg selv!




Utstillingene rommet mye. Blant annet kors, keramikkrukker og en modell av et vikinghus


Neste museum!


Ja, Peter; dette bildet er med kun fordi jeg tenkte at du ville likt å se en leopardkatt


Oscar Wilde

Tourist level; expert!

Jeg er så klar som jeg blir til første dag i barnehagen, etter ei relativt fullpakket helg. Fredagen var det mest å se seg rundt i nærmorådet, lørdag fant jeg frem til hvor barnehagen var og brukte et par timer i byen for å kjøpe inn det jeg trengte pluss en haug bygaver (fant ei kul souvenirsjappe). Selv om all traskingen og bildetakingen da fikk meg til å føle meg skikkelig turist, tok gårsdagen kaka. Jeg hadde planlagt å besøke to steder, men det ble litt mer enn det... Jeg begynte dagen med en spasertur i Remembrance Park mens jeg ventet på at Dublin City Gallery skulle åpne. Det var en fantastisk fin liten park, og galleriet var absolutt ikke noe verre. Jeg har herved fått meg en ny favorittmaler; Jack B. Yeats er fantastisk! Etter en times tid der trasket jeg to dører lengre bort til Dublin Writers Museum. I motsetning til galleriet (og de andre stedene jeg var) måtte jeg betale inngang her, men det var ekstremt verdt det! En drøy time med audioguide gjennom irsk forfatterhistorie, fra middelalderen og opp til i dag, etterfulgt av en drøy time show med en flink og morsom skuespiller som dro oss gjennom kjærlighetens ulike aspekter i litteraturhistorien. Selvfølgelig klarte jeg ikke å la være bokhandelen de hadde der heller, men 6 euro for to bøker vil jeg påstå er en grei deal. I utgangspunktet hadde jeg ikke planlagt noe mer, men jeg hev meg med på en "hop on, hop off-bus tour" og fikk sett litt av hvert. Jeg hoppet av etter en liten halvtime, og tok turen innom nasjonalgalleriet og nasjonalbiblioteket i Irland og så på utstillingene der også. Etter et fascinerende opphold på disse to stedene tok jeg turbussen resten av runden. En guide loset oss gjennom attraksjon etter attraksjon; Kilmainham Gaol, Guiness Storehouse, Dublin Zoo, Christ Church Cathedral, Trinity College, Irish Museum of Modern Art, og en haug andre steder. Det var en kjempefin tur, selv om noen dråper regn en liten stund gjorde det litt upraktisk og sitte øverst og langt bak i en open-top tour bus... Jeg har ei lang liste med museer og andre ting jeg vil besøke mens jeg er her, og nå har jeg fått begynt ganske bra vil jeg si... Så får vi se om jeg rekker over alt annet også!


Fant Molly Malone under lørdagens bytur!


Statue i Remembrance Park


Så kult museum!!!


Dublin har ikke for få statuer...


Fant ei noe spesiell dør  på sightseeing-runden min

Dublin, dag 1

Jeg sov kanskje for lite natt til i går, men sannelig tror jeg jeg har tatt det igjen natt til i dag! Jeg sovna allerede i åtte-tia i går kveld, og våknet ikke før klokka sju i morgest. Og selv da ble jeg liggende i senga en time til før jeg faktisk sto opp; deilig! Første dag i Dublin er altså overstått, en dag jeg tror jeg brukte mest til å sluke alle inntrykk. Når man letter fra Gardermoen virker det rimelig svært å lande på flyplassen i Dublin, i hvert fall når man vet at man lander på terminal 1 (og det derfor altså er mer enn en terminal), men det var ikke så vanskelig å finne frem. Antageligvis den best skiltete flyplassen jeg har vært på. Jeg klarte til å med å finne en turistinformasjonsdisk, og fikk med meg en haug mapper og bøker med kart og oversikter over diverse. Jeg fant likevel ut at å lete meg frem til boplassen min fra et busstopp med all bagasjen på slep ble for tungvint, til tross for kartene, så jeg gikk for en knapp halvtimes tur i ei drosje i stedet (som forøvrig kostet meg 20 euro... det er ikke 200 kroner en gang, skjønner godt at folk syns det er dyrt å komme til Norge fra slike priser!). Kort oppsummert har jeg en søt liten ettromsleilighet med det jeg har behov for og en superkoselig husvert. Tror jeg skal trives bare greit her de neste tre ukene, jeg! Ble en del trasking for å se meg om, nå vet jeg i hvert fall sånn noenlunde hvordan nærområdet her er. Jeg har funnet busstoppet jeg må stå på for å komme meg til barnehagen og togstasjonen jeg kan dra fra hvis jeg skal ta den dagsturen til Belfast (begge to er bare rett ned gata og noen kvartaler til hver sin side, kjempepraktisk), jeg har funnet meg et busskort og fått handlet noen matvarer på SPAR (det ser ut til at det er en liten Spar-butikk på annethvert hjørne her, fant til og med en døgnåpen en!), og jeg har trasket rimelig mye rundt. Nå blir neste punkt på lista å ta en busstur for å se om jeg finner barnehagen jeg skal være i, og kanskje tar jeg en tur ned til sentrum også og ser meg litt rundt der. Dette kommer til å bli noen supre uker, tenker jeg!


Ut på tur!


Definitivt ei brukbar seng!



Gjenkjennbar butikklogo, men posene er ikke helt som de spar-posene jeg er vant til...

Pakking og pakker og slike ting...

Klokka er kvart på ett, og først nå er jeg straks klar for senga. Det henger nøye sammen med at jeg pakker for en tre ukers lang utenlandstur... I morgen fyker det av gårde (og jeg må opp tidlig, så så mye søvn i natt blir det ikke!), og jeg har for første gang i mitt liv hatt en seriøs ompakking av ting. Jeg pakket stort sett alt i formiddag, etter selvskrevet pakkeliste, og følte egentlig at ting var på plass da jeg dro på jobb på ettermiddagen. Jeg kom tilbake, så film sammen med Peter og hadde det svært så koselig, og pakket resten. Og så løftet jeg kofferten. Stakkars folk som skal laste noe sånt inn på et fly! Overvekt var det vel ingen tvil om, og jeg begynte å revurdere hele greia. Og på det tidspunktet jeg egentlig hadde tenkt at jeg skulle være i seng, sto jeg i stedet og pakket om. Ingenting ble igjen i kofferten, faktisk så endte jeg opp med en annen (lit mindre) koffert pluss en bag. Litt bedre vektfordelt for stuerne i hvert fall, selv om den nye kofferten (som kun inneholder klær og sko) også veier sitt... For øvrig har jeg også sekken og en minikoffert (fylt med matte-/RLE-perm og pensumbøker), men det skal jeg drasse med på flyet for egen maskin. Nå er det i hvert fall stort sett ferdig, bare litt av håndbagasjen som må pakkes i sekken igjen, så er det klar ferdig fly! *Glede seg, glede seg*


Slik begynte eventyret... Hvem skulle trodd det kunne være så mye styr å pakke!

Når det gjelder "pakker"-delen av tittelen på innlegget handler det om at jeg har fått snikåpne bursdagsgavene mine! Jeg tar dem ikke med til Dublin for å pakke dem opp der, i hvert fall ikke etter alt styret med den kofferten... Fikk fantastisk fine og deilige ullstrømper av bestemor. Jeg har til og med sett på mens hun strikket dem, uten å ane noe som helst. Av en eller annen grunn trodde jeg det paret var reservert en onkel... Bestemor; du er verdens beste strikker-gave-til-barnebarna-bestemor (det gjelder for så vidt den andre bestemora også...)! Har også pakket opp gaven fra Peters foreldre; kul dongeribukse, kjempefin topp og supergod BH. Tusen takk! Apropos Peter så nekter han å la meg åpne pakken fra ham før jeg kommer tilbake, men siden jeg har fått være med å velge vet jeg jo hvor kult det er og kan finne meg i å vente.


Så herlige ullstrømper!

Men nå! Nå skal det soves litt før jeg må opp for å rekke flyet! Godnatt og farvel, and Elvis is leaving the building (and the country... tomorrow, that is)!

Februar!

En relativt hektisk uke er ved sin ende, januar er forbi, og jeg kom plutselig på at det er hele to uker siden siste blogginnlegg. Er ikke for effektiv på oppdateringer altså... Siden sist har jeg blant annet lest en hel masse pensumslitteratur, hatt konsert med Saltvern på Flerkorpskonserten (et årlig konsertkonsept der Bodøs korps samles til konsert for hverandre og familie), hørt på konsert med kretskorpset (nå kalt NoJa; Nordland Janitsjar), drukket en god del kopper te, laget noen planer for aspirantene, lagt Doctor Who-puslespill(litt av det i hvert fall) sammen med Linn, vært noenlunde flink å lage skikkelige middager, diskutert og skravlet nesten uvanlig mye (i hvert fall med Peter), kommet meg gjennom en ny skoleuke, og begynt å forberede meg på Dublin. Jeg skal nemlig til Dublin i fordypningspraksis (det vil si praksis knyttet til fordypningsfaget, egentlig heter det vel profesjonspraksis), og det er bare to uker til jeg drar! "Aistear -The Early Childhood Curriculum Framework" (irsk rammeplan) og "Síolta -The National Quality Framework for Early Childhood Education" (et annet type veiledende dokument) er fremskaffet av en meget hjelpsom praksisleder for førskolelærerutdanningen på UiN og jeg har begynt å få lest dem. Bosted, flybilletter, praksisplass i et Day Nursery, og mange tanker til de tre ukene jeg skal være der borte har vært i orden en stund allerede, men det er jo fortsatt en del ting å forberede seg med og på. Blir morsomt i hvert fall, tror det kan bli en svært så kul og lærerik opplevelse. Nå nærmer det seg såpass at jeg virkelig har begynt å kjenne at jeg gleder meg, jeg har til og med deler av i klar!


Fordypningspensum på Mangfold og Mestring-kurset


Å sørge for ordentlig middag på daglig basis er jammen ikke så lett som mamma fikk det til å se ut som, men se; jeg kan!



Irsk rammeverk for barnehager

Har imidlertid ikke helt gått opp for meg at jeg faktisk er ferdig med utdannelsen som førskolelærer om knappe fem måneder, men jeg har begynt å tenke på veien videre. Størsteparten av meg har mer lyst til å studere litt mer først enn å gå rett ut i jobb, og det som har vært hovedtankene det siste halve året har vært å dra til Trondheim eller Tromsø. Språk og litteratur er de studieområdene jeg har mest lyst til å gå inn på, jeg har vurdert blant annet "Allmenn Litteraturvitenskap" og "Norsk Tegnspråk". Eventuelt har jeg også tenkt å kunne bygge på engelskdidaktikken jeg har med PPU, slik at jeg også har mulighet til å jobbe i grunnskolen som engelsklærer. Nå nettopp har imidlertid noen andre alternativ tegnet seg opp, når det gjelder studier har jeg lagt til "Norsk Årsstudium" på ønskelista og når det gjelder sted har Hamar plutselig blitt en mulighet. Jeg hadde rett og slett ikke tenkt på det før, men når jeg har fått sjekket opp en del høgskoler og studier ser jeg nye muligheter. Det begynte egentlig med at jeg og Peter sjekket ut skoler som tilbyr den linja han ønsker og gå, og derav fant jeg også nye steder og studietilbud å undersøke nærmere. Jeg er mer forvirret nå enn når jeg begynte, men nå er altså Hamar/Elverum brått blitt et like aktuelt alternativ som de jeg hadde fra før (fant en del andre steder også, men dette var det som virket mest aktuelt). Og det er bare drøyt to måneder å bestemme seg på! Jeg begynner å lure på om jeg er en evig student, for det er så mye som frister... Men samtidig er det jo den delen av meg som vil ut i barnehage ganske kjapt, så her kan det bli valgets kvaler. Snakk om luksusproblemer!

For øvrig kan det nevnes at sola har gjort sin hjemkomst tydelig de siste ukene, og selv om jeg fremdeles ikke helt liker snøfri og knusktørr vinter er det i hvert fall et lyspunkt at sola er her (bokstavlig talt) og dagene ikke lenger er så mørke!


Sol!!!


Noen isskulpturer har naturen laget i hvert fall, om den enn ikke vil by på snø!

Så kaldt det er, hutte meg tu...

Uke 3, 2014 er snart forbi; du verden så fort dagene går i det nye året! Akkurat som i fjor egentlig... Hadde nesten håpa at dette året skulle gå litt saktere, men jeg må visst bare finne meg i at jeg begynner å bli voksen (i juridisk forstand har jeg for så vidt vært voksen i snart fem år! Hvordan skjedde det!?) og når man blir voksen går tida fortere har jeg lært. Siden sist blogginnlegg har jeg fått levert en mappeeksamen (det gikk sannelig rundt til denne eksamenen også, selv om jeg var så stressa og lei på slutten at jeg trodde jeg kom til å bli tullete), kommet godt uti feltarbeidet til bacheloroppgaven min (hadde jo strengt tatt planlagt å gjøre det før jul, men det funket ikke helt...), sett en ny episode Sherlock sammen med Linn (the stuff of awesome; Sherlock and Linn, and maybe Doctor Who and Peter, and some other shows and people and things), og klaget på kulden. Uka har jevnt over holdt ti minusgrader her oppe i lia, og selv om det i seg selv ikke er så kaldt blir det ganske heftige saker når nordavinden står sånn på! I tillegg er det ingen snø i sikte som gjør det litt lunere, og lufta er så tørr at jeg av og til lurer på om det kommer til å bli ørken av det hele. Med tørr luft, minusgrader, kald vind, og oppvirvling av støv overalt kommer tørr hud. I de mest kløende stundene kunne det nesten friste å fylle et badekar med fuktighetskrem og bli der til vinteren er over. Menmen, det har sine fordeler å ikke gå helt i hi heller. Man kan jo dra på besøk. Eller hente pakker som snille mammaer sender nordover. Eller bruke timesvis i spa-avdelingen på treningssenteret. Eller se på film sammen med en søt kjæreste. Eller gå i periodevis dvale under dyna. Mulighetene er mange, og jeg liker egentlig vinteren. Skulle bare ønske det kom litt snø...

Blogger og webcomics

Nå har jeg funnet en liten haug blogger og webcomics jeg syns er underholdende/tankevekkende/kule/bra/generelt awesome! Tenkte det kanskje er på tide å dele dem, kan jo hende det er andre som finner dem like interessante som meg.

Blogger:

http://lodgelady.blogg.no/ 
- Klok og ærlig dame som skriver svært bra om barn, barndom og barnehage

http://uperfektejenter.blogg.no/ 
- En annerledes hverdagsblogg fylt av feminisme, en vilje til å vise et annet bilde av ungdomsjenter enn det vi som oftest får se, og bein i nesa

http://afroginthefjord.com/ 
- Underholdende og fin blogg skrevet av en fransk dame, preget av interessante og morsomme innlegg om hennes liv i Norge

http://brunetten.se/ 
- En blogg om det meste, sett fra en skriftlig dyktig svensk 26-årig dames synspunkt

http://hyperboleandahalf.blogspot.no/ 
- Lange, underholdende, interessante, morsomme innlegg ledsaget av gøyale tegninger

 

Webcomics:

http://satwcomic.com/ 
- En utrolig morsom webcomic med skandinavias (og verdens) land omskapt i herlige personligheter som karakterer, og som tar mye av det som skjer i skandinavia (og resten av verden) veldig på kornet

http://shd-wk.com/ 
- En fin og underholdende webcomic om en ridder med en forbannelse hengende over seg og en drageunge som blir hans trofaste følgesvenn

http://kyleandatticus.tumblr.com/ 
- En søt webcomic om en ungdom og en robot, med et "gender queer" preg

 

ENJOY!

Rise and shine!

Var oppe bemerkelsesverdig tidlig i dag; et forsøk på å rette opp døgnet etter en aldeles opp-ned-natt mellom fredag og lørdag. Sherlock og Doctor Who sammen med Linn er sjeldent en oppskrift på å komme seg i seng tidlig, men denne gangen var vi jo ikke i seng før det var lørdagsmorgen mer en freagsnatt! Selv om planen min bare var å sove en liten stund slik at jeg skulle unngå å snu døgnet igjen, våknet vi ikke før godt utpå dagen... Ikke ble det så tidlig i seng natt til i dag heller, men nå er jeg i hvert stått opp såpass tidlig at jeg antageligvis blir trøtt i rimelig tid i kveld. Satser på det i hvert fall! Fikk en fin start på dagen da; en TARDIS-kanne Yorkshire-te (nei; den språkbruken er vel ikke helt for utenforstående, men litt intern kan man vel være?), og en skikkelig god frokost allerede klokka åtte, og siden da har jeg faktisk gjort noe fornuftig. Har lest pensum og fått jobbet litt med en oppgave, og er egentlig ganske fornøyd med det. Jeg ser jo at jeg aldri i verden kommer hundre prosent gjennom pensumlista, men prioriterer jeg litt får jeg da med meg det meste (det er overraskende mange bøker som skal leses i løpet av et skoleår altså!).


Bilete: Søndagsfrokost :-D
Trodde jeg var frokostfri fordi jeg ikke hadde brød, men det var jo ikke noe å bekymre seg over når man har knekkebrød! Ledsaget av leverpostei, ost, spekeskinke, mandarin, plomme og agurk holder det til en hel superfrokost!

Straks skolestart!

Jeg har klart å snu døgnrytmen min på plass igjen! I siste liten, that is; i morgen begynner det nye årets første skoleuke. Døgnrytmen min har vært helt på trynet de siste par ukene, selv i går sovna jeg nærmere morgen enn natt og lå til godt utpå dagen. Var like sen i seng i går kveld også, men siden jeg bare MÅTTE komme meg opp i rimelig tid for å få døgnet på plass der det skal være endte jeg opp med ganske få timer søvn. Jeg kom meg opp da, var oppe halv åtte allerede, og en time senere kom jeg meg (endelig) i gang med rundvasken jeg hadde planlagt å gjøre unna til jul. Det ble rent i hvert fall, nå lukter det grønnsåpe overalt, alle skap på kjøkken og stue og soverom er vasket, alle vinduskarmer der er rene, alle flater støvfrie, alle gulv støvsugd (og noen av dem til og med vasket). Siste rest av oppvask og vasking av kjøkkenbenker gjenstår, men det gir Peter seg i kast med før det blir helt natt. Selv skal jeg vaske ferdig badet før jeg kommer meg i seng (hvilket betyr at jeg må starte så snart den påbegynte koppene med te er drukket opp, såpass jeg kommer meg i seng før det blir alt for sent...).



Det er egentlig ganske godt når alt er både ryddet og vasket! 

 

Når det gjelder skolestarten tror jeg jeg er sånn ca. klar. Har aldri hatt mindre følelse av "nytt semester, ny start", kanskje mest fordi både bacheloroppgaven og noen oppgaver til går over begge sider av juleferien. Det blir liksom ikke noen ny start når jeg fortsetter på oppgaver jeg har hatt før jul. Hittil har jeg vært velsignet med ganske klare skiller mellom semesterene, noe som har passet min arbeidsmåte og personlighet veldig bra. Men det går vel greit med denne glidende overgangen fra semester til semester også! Det er helt rart å tenke på at dette er siste semesteret i bachelorutdanningen min. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg helt for hvor ferden går videre, men jeg har noen ideer... Først og fremst gjelder det å komme seg helskinnet gjennom dette siste semesteret, jeg har jo fortsatt tid til å grunne litt på hva jeg skal gjøre fra høsten av!

2014!

Etter å ha vært hjemme et par koselige uker, stort sett uten blogging, snudde jeg nesen nordover igjen. Vega-jul var like godt som vanlig; det var julevask og juletrehenting, pepperkakebaking, julegrøt og pinnekjøtt (og masse annen god mat), alt for mye julekaker, masse skravling og besøk av/hos familie og venner, stor mangel på snø, julepynt overalt og koselige gaver under treet. Og langt mindre fornuftig skolearbeid enn jeg hadde håpet på... Det er jo så godt med ferie! Etter alt dette dro jeg altså nordover, i romjula. For første gang (som jeg kan huske) ble nyttåret feiret et annet sted enn hjemme! Litt merkelig, men slett ikke så verst. En gang må jo være den første, og jeg syns egentlig det hele gikk svært så bra! Selve nyttårsaften ble markert med pinnekjøttmiddag før de "voksne" i huset kjørte sørover (de skulle i en dåp), sløving, og etter hvert besøk av Linn, hjemmelaget is, masse nyttårsmeldinger, en passe skremt katt (som vi satt inne sammen med da det smalt som verst), og til slutt en tur ut for å se på de siste fyrverkeriene. Når ting hadde roet seg fikk jeg til og med sett Cats, min personlige nytårstradisjon, og det med høylydt glede og begeistring. Jeg var aldeles ekstatisk, Linn og Peter delte ikke helt den følelsen... De endte opp med å la meg sitte krøllet opp foran TV-skjermen og jodle og juble for meg selv som et overlykkelig barn og emigrerte til spisebordet for å spille i stedet. Det ble altså et nytt år denne gangen også, og jeg tror nok at 2014 kommer til å traske og gå sin gang slik som alle andre år; så får det være opp til en selv å gjøre det til et bra et!


For første gang ble det pepperkakehus på bakedagen!


Julestrømpe er ikke bare forbeholdt de små!


En av mine fantastiske julegaver; "Friend of the Ood"-armbånd <3

Juleferie!

Nå begynner juleferien å sette inn! Nesten... Leverte semesterets siste eksamen fem over ni, og er veldig fornøyd med å være ferdig med den. Fremdeles litt stressa over alt annet som burde gjøres, men det får så være. Litt ferie skal man jo ha! Dessuten tror jeg ikke jeg skal tenke mer på skolearbeid i dag, kan jobbe mer med det i morgen. I dag er det julevask og pepperkakebaking som gjelder! Julevasken (det er bare litt vasking på kjøkkenet i denne omgangen) nå når jeg går fra datamaskinen, pepperkakebakingen sent nok i ettermiddag/kveld til at jeg rekker både storhandling sammen med mamma og å leke julenisse og gå med noen pakker i mellomtida.

Det er slett ikke så verst å være hjemme på fineste Vega igjen, men jeg skulle ønske det kom litt snø til jul! Her er det nemlig bare vått. Og sur vind, selv om det egentlig ikke er særlig vinterkaldt...  Men bortsett fra det er det altså godt å være hjemme igjen. Blir ikke så innmari lang hjemmeperiode denne jula da, om en ukes tid drar jeg herfra for å feire nyttårsaften hos Peter. Første gang i mitt liv jeg ikke er hjemme på nyttårsaften; litt skummelt og merkelig, men en gang må jo være den første! Og Peter; jeg håper du vet at dette betyr at du er nødt til å se "Cats" sammen med meg (ser den stort sett hvert år på nyttårsaften)!

Men nå skal jeg gå og åpne adventspakken min og gå ned for å begynne vaskinga!
God julestri! 

Dalsgrenda!

Etter en ukes tid der jeg har vært altfor stressa, altfor sliten og alt for trøtt begynner jeg nesten å komme i feriemodus. De siste fem dagene har jeg fått levert to eksamener, jobbet med bacheloroppgavenn, gjort et par forsøk på å starte julevasken (og feilet kraftig, får bli nyttårsvask i stedet...), hatt et svært vellykket musikkteoretisk rebusløp som avslutning med Saltvern-aspirantene, og sett to VM-kamper med håndballandslaget. Tiden imellom har for det meste gått til å ligge utslått i sofaen/senga og klaget min (ikke alt for fæle) nød. Snille Peter som har tålmodighet til å høre på å si at det sikkert går bra selv om jeg er stressa og nærmest gretten. Nå er det fortsatt en eksamen igjen (fra mandag til fredag i neste uke), men for helga er det feriestemning på Øverdal som gjelder. Er på vei hjem til jul, med noe jeg tror er verdens største (og alt for tung) koffert, med en tonetters-stopp hos bestemor og bestefar i vakreste Dalsgrenda. Bare siden jeg kom i ettermiddag har jeg fått møtt tante og onkel og søskenbarn, fått en julepakke og fire-fem hilsninger som skal være med hjem til Vega, spist meg overmett på koldtbord, feiret litt bursdag (bestefar hadde bursdag i går) med lefse og kake, sett en håndballkamp og løst kryssord. Jeg storkoser meg, og for nå er i hvert fall stresset forsvunnet litt!

Da Bodø ble en innsjø

De siste dagene før desember slo inn snødde og regnet det om hverandre, akkompagnert av rimelig heftige mengder vind. Det var skikkelig adventsstemning 1. desember, da hadde snøen lagt seg fint til, men så begynte det å regne for fullt igjen. I går var hele Bodø en stor innsjø av vann og slaps, og jeg må ærlig innrømme at jeg slett ikke syntes alt vannet himmelen slapp ned var nødvendig. Det er jo for all del bra at vi ikke lider av vannmangel, det ville tross alt vært verre om det ikke kom nedbør i det hele tatt, men jeg har uansett en grense for hvor våt byen kan bli før jeg syns det er kraftig nok... Med all slapsen ble det rimelig glatt også, så støvler kunne vært en smule risky (ja; jeg har støvler, så det burde gå greit å traske rundt selv om det er søkkvått overalt). Jeg hadde på meg vintersko hele gårsdagen, ikke veldig tette vintersko som sådan, så jeg var skikkelig våt ikke så altfor lenge etter at jeg gikk ut døra hjemme... Spesielt våt ble jeg da jeg krysset et halvt atlanterhav for å komme meg til inngangen ned til korpsrommet på Saltvern Skole, utrolig hvor mye vann det kan samle seg opp utenfor der! Menmen; vått eller ikke, det ble spilling på oss likevel. Den vanlige mandagsøvelsen var i går byttet ut med julespilling på City Nord, noe som gikk så det suste. Jeg var i hvert fall svært fornøyd med små og store musikanter da vi var ferdige; vi er jo flinke! Og sannelig ble det litt julestemning på meg også, til tross for manglende snø. I natt har det imidlertid kommet et nytt lite lag med snø, og det ser litt mindre sørpete ut (men jeg har ikke vært utenfor døra i dag i det hele tatt enda, så jeg skal ikke si det for sikkert), men jeg mistenker at det også har ført til holke der vannet har frosset over i nattens løp. Jaja; skal gjøre mitt beste for å holde meg på beina når jeg skal ut senere i dag, men før eller senere må jeg jo uansett ende opp med sesongens første fall på isen...


Flinke Saltvern-musikanter <3

Noe å tenke på

Legger ut link til et blogginnlegg jeg syntes var verdt å lese. Selv om den kanskje ikke kommer med noe nytt, har den et poeng. Jeg likte den i hvert fall (næring for irritasjonen min over politiske vedtak, har vært mer irritert over politikken i dette landet siden valget enn det jeg var var før...).

http://orathorpoliticus.wordpress.com/2013/11/25/bloffen-om-den-darlige-okonomien-i-bodo-kommune/

(Lokalpolitikk dette, vel og merke.)

Og så var det plutselig vinter...

Bloggen har blitt aldeles forsømt siden sommeren, men nå satser jeg på å komme i gang med litt skriving her igjen! Har hatt noen heftige måneder etter endt sommerferie; de som fortalte meg at andreåret var det tøffeste året på førskolelærerutdanninga tok grundig feil! Siden vi dette året har et fordypningsfag i tillegg til pedagogikk, RLE, matematikk, og bacheloroppgave føles det litt som om at jeg går to studier på siden av hverandre. Innen fordypningfaget jeg valgte, "Mangfold og Mestring i Barnehage og Skole", har jeg fagene norsk, RLE, drama og pedagogikk. Med tre hjemmeeksamener, en fordypningsoppgave, bacheloroppgaven, et ganske stort arbeidskrav, og fem-seks andre småoppgaver som skal gjøres er dette høstsemesteret det definitivt mest hektiske jeg har hatt! Det er ikke fryktelig mange oppgaver egentlig, men det er flere større og mer tidkrevende oppgaver i år enn i fjor (hvor vi hadde mange eksamener, men som ikke var like store eller gikk over like lang tid). Jeg har vært stressa og frustrert mange ganger, men jeg ser det berømte lyset i tunellen; jeg kommer meg nok trygt i havn dette semesteret også!

Av oppgavene er det bacheloroppgaven som er mest tid- og ressurskrevende, men det er også den jeg tror kommer til å være den mest spennende og givende oppgaven. Kanskje nettopp fordi den går over så lang tid (jeg begynte så smått allerede før sommerferien, og den skal være klar først i mai til neste år), og jeg derfor får muligheten til å virkelig gå inn i emnet. Temaet jeg skal skrive om er likestilling av kjønn blant barn i barnehage, og for å snevre det ned til en overkommelig problemstilling (det skal jo tross alt bare være en 20-25 siders oppgave) skal jeg se på responsene ungene i barnehagen får på klærne sine og hva det har å si for likestillingen. Utrolig spennende tema, både fordi det er et aktuelt et og fordi jeg selv synes sånne ting er kjempeinteressant. Så jeg krysser alle fingre for at jeg skal få til en superbra oppgave av det!

 (Vi hadde eksternsamling i Stockholm på fordypningsfaget i uke 46; finfin by!)

Siden sist jeg blogget har sommeren endt, det har blitt en superfin og fargerik høst som plutselig gikk over i en ukes vinter allerede i oktober, før det gikk tilbake til regn og høststemning. Nå i november har vi sannelig fått vinter igjen, med masse snø og herlighet, men i dag begynte det å regne på nytt. Håper ikke all snøen forsvinner; jeg er fryktelig glad i snø, og fryktelig lite glad i slaps... Dessuten begynner jeg så smått å få julestemning, og snøen hjelper på den også. Det er jo faktisk snart advent allerede! Julestemninga mi kommer nok i stor grad av at vi har begynt å spille julesanger i korpset, men det at mamma skjemmer meg bort ved å sende meg adventskalender og det at jeg har handlet og pakket inn (for å være ærlig er det vel mest Peter som har pakket inn, han er langt flinkere til det enn meg) alle årets julegaver har sikkert også noe med stemningssaken å gjøre. Nå gleder jeg meg til det blir desember slik at jeg kan sette på julemusikklista mi på Spotify og drikke gløgg uten at jeg synes det er for tidlig. For i motsetning til butikkene og gatepynten her i Bodø (og garantert de fleste andre steder også) syns jeg det er lit voldsomt å starte jula allerede i oktober...

(Nydelig høst!)
 

(En ukes vinter var nok til å lage snømann!)

 
(Julegaver!)

Katten som står på hodet av snømannen er ikke vår, men den kunne nesten ha vært det. Det er en absolutt nydelig og hyggelig katt, som vi etter hvert fant ut tilhørte de nærmeste naboene. Den fant visst ut at utfor døra hos meg og Peter var et fint sted å være, den var her utenfor så ofte at vi i begynnelsen lurte på om den i det hele tatt hørte til noe sted. Selv om den ikke får komme inn hos oss har den rukket å bli ganske kjent med oss, siden verken jeg eller Peter greier å motstå å kose eller leke med den. Å ha en slik "besøkskatt" er ikke så dumt, man skal ikke undervurdere hvor mye glede og positivitet en katt kan føre med seg! Og dette er selv når vi bare treffer på den utendørs.

 

Ellers av nevneverdige ting kan jeg si at de siste månedene har bestått av herlige aspiranter på jobb i Saltvern Skolekorps, et par meget vellykkete seminarer, koselige turer til Neverdal, en treukers-periode med bil (Peters foreldre hadde sin stående her mens de var i USA), morsomme skype- og facebooksamtaler med venner som ikke bor i nærheten, hyggelige besøk hos og av venner som bor i nærheten, en god del TV-spill og kortspill (Peter drar meg litt med inn i sine interesser), masse Doctor Who og Torchwood, hele sesongen av Top Model (for første gang, er mer underholdende enn jeg hadde trodd), bryllup på Akershus Festning, en fagsamling med Nordland Røde Kors (med tilhørende d-rådsmøte i Nordland Røde Kors Omsorg Distriktsråd), samt en TARDIS-tekanne og store mengder te!

(Nyt vinteren nå når den er her!)

Nå satser jeg på å holde bloggen i gang jevnlig igjen. Den har jo til og med fått nytt design! Min søte venninne Linn har ordnet det, og har sagt at hun skal hjelpe meg med ny header også; jeg er overhodet ikke god på slikt... Kjenner at jeg har jo nesten savnet denne skrivinga litt!

Sommerferie er et godt påfunn!

Tre uker bloggfri, men det er vel sånn det skal være med sommerferie. Hadde det ikke vært for at jeg har vært på jobb stort sett hver dag hadde jeg ikke ant hvilken dag eller hvilken dato hver enkelt dag var. Øya har vært vanvittig regnfull en stund, men i det siste har været snudd og blitt supersommer! Jeg har fått tatt årets første bad i havet, blitt solbrent, klatret opp en fjelltopp, spist flere runder grillmat, og har fått byttet ut regntøy og støvler med kortbukse og sandaler. Og så har årets Vegadager har gitt meg både Anne Grete Preus-konsert og fine utstillinger, så da kan jeg jo ikke akkurat være misfornøyd med å være hjemme (som om mistrivsel noengang ville vært et alternativ her...)! I tillegg har jeg hatt Peter på besøk et par uker, og i går kom ei tante med mann og et barn og et barnebarn. Kort sagt storkoser jeg meg med ferie, og skal fortsette med det et par uker til! Men jeg begynner å kjenne at det ikke er så lenge til studiestart, og jeg har ambisiøse planer om å få gjort klart en hel haug ting før jeg begynner med jobb og skole igjen ved feriens ende... Men fremdeles er det ferie, og jeg har tenkt å bruke tida mi så godt som mulig på akkurat det; å ha ferie!

Hjemme!

Jeg har vært hjemme siden søndag, altså, men det er først nå jeg skirver noe om det. De siste fire dagene har rett og slett forsvunnet for meg, det har gått mye fortere enn forventet! Har jobbet åtte timer hver dag, så det kan vel ha noe å si... Har fått sommerjobb i barnehagen, og storkoser meg. Er rimelig rolige dager med tanke på antall barn, men det er nok å holde fingrene i likevel. Akkurat i kveld er jeg full av jord og delvis våt etter å ha hjulpet mamma med bed og blomsterpotter, og ellers har jeg brukt tiden mye på å skravle og være sammen med de andre i familien (og sommergjestene som nylig har reist). Spiser gode middager, gjør litt husarbeid her og der, og snakker i telefonen. Peter; jeg savner deg litt allerede! Det er stort sett alltid noe å gjøre, med andre ord. I tillegg burde jeg sove litt mer enn jeg har gjort de siste nettene, og jeg har lånt meg ferielektyre å kose meg med. Det mest spesielle jeg har gjort de siste dagene er å bestille fire av seks båtreiser jeg skal foreta i neste uke... Sondre og Ann Sissel ringte meg nemlig her for et par dager siden og fortalte at de skulle på Trænafestivalen neste helg, og at de omtrent ikke hadde sjans om å møte meg på noe annet vis enn at jeg ble med. Og så syntes de jeg måtte fordi det vil bli årets happening, og en hel haug andre (saklige og ikke fullt så saklige) grunner til at jeg burde skaffe meg et festivalpass og komme meg med. Var passe skeptisk på det hele, men jeg ble da overbevist. Fikk byttet en vakt på jobb, fant et billig festivalpass, og bestilte så godt som alle båtturene jeg må foreta. Så for første gang i mitt liv skal jeg på festival. Og se konserter som ikke er korps/kor/orkester eller musikklinjekonserter (hvilket har skjedd to ganger før; Publiners, og Dimmu Borgir). Det kommer til å bli awesome, ikke minst fordi det er sammen med mine gærne Sandnessjøværinger! Og sannelig får jeg truffet Linn der også! Blir kult tror jeg. Masse stemning, masse musikk, masse folk, og masse moro!


Fikk en del å gjøre, og laget meg en organisator av en hyssing og klesklyper hengt opp i taket (ja; bildet er sidelengs)


wiii!

Scarborough Music Festival, dag 4

Siste dag på korpstur (bortsett fra hjemreisen, da)! Etter frokosten ble vi stående og vente på bussen, som bestemte seg for at halv ti var et bedre avgangstidspunkt enn det tidligere avtalte 09.00. Vi kom oss da av gårde, og etter en drøy times kjøring hoppet vi av igjen i York. Vi brukte hele dagen der, og det gikk opp for meg at jeg virkelig har savnet byen! York er et fantastisk sjarmerende sted, til tross for at jeg ikke er noe storbymenneske har jeg aldeles falt for akkurat dette stedet. To år siden jeg var der sist, jeg satser på at jeg får tatt en tur dit igjen før det har gått to år til. Jeg gikk stort sett og trasket rundt for meg selv. Husker fortsatt mye av hvor ting er, så jeg fikk kommet meg innom de stedene jeg ville. Første stopp var Castle Tea Rooms for en kanne yorkshire-te og "fruitscones". Når jeg var i York med engelsk-klassen i 2011 ble dette søte lille establissementet mitt stamsted, og det var like koselig nå som jeg husket det! Når det gjelder shopping fikk jeg meg enda noen fler sokker, et par pakker yorkshire-te, og reisegave til kjæresten. Bortsett fra det gikk tiden til besøk på Jorvik Viking Center, høre på et Bergenskorps som spilte konsert, traske rundt i herlige smågater med butikker det er en opplevelse bare å trå innenfor dørstokken hos, gå en runde i hvoedgata og spise en latterlig billig lunsj sammen med fløytistene i korpset, og bare storkose meg.


Castle Tea Rooms


York Minster; en fantastisk kirke!

Vi dro tilbake til Scarborough på ettermiddagen, spiste middag og jeg brukte resten av kvelden på å gå tur sammen med en liten gjeng andre Saltvernere og pakke. Og på å ha The Anthem fra Chess på hjernen...

Hjemreisen sier jeg omtrent like mye om som tilreisen; vi kjørte fra Scarborough klokken seks på morgenkvisten, vi slapp unna rushet og hadde dermed god tid på flyplassen i Manchester før flyet mot Oslo gikk. Vi hadde derimot ikke så god tid på turen videre... Flyet fra Manchester var en drøy halvtime forsinket, noe som resulterte i at vi hadde knapt en time på oss fra vi landet til neste fly skulle gå. På den tiden skulle vi komme oss gjennom passkontrollen, hente all bagasjen, få den gjennom tollen, få bagasjen av gårde på nytt, komme oss gjennom sikkerhetskontrollen og komme oss til gate 22. Det gikk ikke... Flyet ventet ikke på oss, og vi måtte ta neste fly. Var ikke så langt imellom da, det vi ikke rakk gikk 17.15 og det vi rakk gikk 18.35. Og alt i alt, etter en finfin korpstur, var det bare godt å komme hjem igjen!

Scarborough Music Festival, dag 3

Frokosten i dag ble etterfulgt av en tur opp til Scarborough Castle, en borgruin på toppen av ei klippe som nå til dags yrer av måser mer enn folk. Når vi, det vil si meg og en av aspirantene mine og moren hans, kom opp til ruinen viste det seg at vi var tjue minutter for tidlig ute. Å sitte i ro tiltalte ikke noen av oss, men vi fant en finfin lekeplass som holdt oss underholdt mens vi ventet. Når vi da omsider kom oss inn ble det en flott, og forblåst, rundttur. Det er en fascinerende ruin, det er ikke vanskelig å se at dette har vært et stolt sted! Klippen har vært bosatt i over 3000 år, i en periode til og med av vikinger. Man har full sikt til HELE kysten, så det var vel et opplagt valg for å holde oppsyn med eventuelle angripere. Vi avsluttet runden med te og kake på et "Tea Room", og en utstilling med ting funnet på området. Og en tur innom souvenirbutikken såklart!


På vei opp mot ruinene


Ikke åpent enda? Ikke noe problem; vi kan da vel aktivisere oss selv!


Sandsteinen borgen er laget av har blitt rene kunstverket med årenes nedtæring


Modell av slottsområdet

Etter slottsrundturen var det på tide å komme seg tilbake og skifte før paraden. Den mest kaotiske paraden jeg har vært med på... Alle korpsene spilte trommemarsj og marsjer samtidig (i ulikt tempo og greier, kan ikke skjønne annet enn at de som sto langs veien måtte bli helt forvirret), vi skulle gå med femti meter mellom korpsene (noe som selvsagt ikke fungerte helt, korpset bak oss holdt for eksempel nesten på å gå forbi oss med det marsjtempoet de holdt), og det hele så rett og slett forbausende uorganisert ut (fra mitt ståsted i hvert fall, satser på at de som sto langs veien syntes det var bra likevel). Når vi var ferdige med det bestemte en liten gjeng oss for å dra på Scarborough Sea Life Center. Vi tenkte i utganspunktet å dra i uniformene, men på gåturen hjem begynte det å regne og våte uniformer er ikke noe særlig... Så vi endte opp med å skynde oss oppom rommene våre for å skifte før vi trasket bort til North Bay Railway, en miniatyrjernbane mellom Peasholm Park og Sea Life Center. Det var en superkoselig togtur, i vogner som var rimelig åpne (litt sært å kunne kjøre gjennom en tunnel og ta på veggen...). Fort gikk det ikke, men vi fikk jo gode muligheter til å nyte utsikten! Og så er det jo et miniatyrtog! Det er i miniatyr; altså er det søtt! Og koselig! Basta. Vi kom akkurat frem til å få litt over en time på Sea Life Center før det stengte, og det var litt av en opplevelse! Svære snegler, løvefisk, krabber, hai, skater, skilpadder, pingviner og seler. Blant annet. En tunnel der dyrene svømte over hodet vårt, et piratområde med draflåter, en orkansimulator, og masse interessant fakta om det vi så underveis. Vi storkoste oss hele gjengen, selv om jeg har vært der før var det definitivt verdt å bruke litt penger på!

 

Nettet her er teit, så det ser ikke ut til at det blir flere bilder på dette innlegget... Gidder ikke slite lenger, jeg har allerede brukt halvannen time på dette innlegget og jeg er lei og grinete! Godnatt!

Scarborough Music Festival, dag 2

Der var en ny dag på korpstur over, en passe regnfull en... Ganske rett etter frokost bar det av gårde med buss til dagens utflukter; første stopp var Goathland. I korte trekk gikk vi ned en gate til togstasjonen som blir brukt som Galtvort-stasjonen i første Harry Potter film, opp samme gata og inn på suvenirsjappa "Scripps Garage" med masse effekter fra TV-serien Heartbeat (som altså ble spilt inn der). Vi så en masse sauer og tok en haug bilder, men jeg var ikke så fryktelig ivrig. På tross av at jeg er en ganske stor Heartbeat-fan, var det som engasjerte meg desidert mest at vi kjørte forbi ei eng der det beitet noe skotsk høylandsfe på bussturen bort derfra (de kyrne er så fine; jeg vil ha en!). Vi kjørte videre til Flamingoland, en svær fornøyelses- og dyrepark, og ble der stort sett hele dagen. Ungene og ungdommene sprang fra karusell til karusell, det ble visst storpopulært! Selv foretrakk jeg dyreparkdelen, er ikke så tøff med karuseller... Gikk gjennom hele dyreparken da, og fikk med meg både et fugleshow og et sjøløveshow. Tenkte egentlig å finne meg noen karuseller jeg også (har vært der før, og vet at det er en god del selv jeg tør å ta), men endte opp med å sitte og lese i stedet. Var ikke sååå interessert i karusellene, så Abarat-boka mi var egentlig et bedre alternativ; for noen magiske bøker det er! Det kom regnskurer jevnt utover dagen, men den verste kom faktisk først da vi skulle dra fra Flamingoland. Så vi var ikke så verst heldige med været likevel, til tross for gråe skyer og vind og vann.


Aidensfield! Eller Goathland, som det egentlig heter...


En påfugl som ikke brydde seg nevneverdig om at jeg sto nesten rett over den

Av en eller annen grunn nekter maskinen å laste opp flere bilder, så resten av innlegget får bli bildeløst...

Vi kom tilbake til motellet vårt i Scarborough, spiste middag og jeg fikk gått turen min langs strandpromenaden. To timer gikk jeg, og det er ikke rent lite langs den strandpromenaden altså! For det første er utsikten utover bukta ganske fantastisk. Ingen fjell som ligger der ute, så du ser havet helt ut til det møter himmelen langt borte i horisonten. For det andre er det plaketter med informasjon om Scarborough og bukta langs hele veien, ganske interessant lesing. For det tredje føles det ut som du går under et levende tak når du kommer forbi klippen Scarborough Castle ligger på; i fjellveggen der hekker nemlig store mengder måser. For det fjerde ble jeg nesten overrasket over hvor mye som var åpent  når jeg kom ned på den delen av promenaden som leder opp mot sentrum, jeg fikk kjøpt "Rock Candy" og sett på ganske mange butikker og spillehaller og slikt. For det femte fant jeg en blå "Public Police Box" (prøvde å sende deg bildet, Linn... Vet ikke om den kom fram, though) og forventet nesten å se The Doctor komme spaserende ut av den. Og for det sjette er promenaden en tydelig populær spasertur på en søndagskveld. Nå er det bare å komme seg i seng... Sovner jeg innen en times tid kommer jeg jo til å få ei bra natt før jeg må opp igjen!

Scarborough Music Festival, dag 1

Saltvern Skolekorps er på englandstur, og jeg fikk plutselig en slags visjon om å holde "dagbok" over turen på bloggen min. Vet ikke om det kommer til å fulføres, men det skader jo ikke å gi dette lille prosjektet et forsøk... Right? Dette innlegget blir sterkt preget av bilder forresten, har brukt dagen til å leke flink turist (eventuelt som en papparazzifotograf med Scarborough som min Rhianna)!

 

Gårsdagen gidder jeg ikke nevne så mye, men helt enkelt kan jeg si det slik; vi reiste hele dagen, jeg leste ei drøyt firehundresiders bok og begynte på en ny, skyene er egentlig fantastisk fascinerende å se på ovenfra, jeg har for første gang vært på Flesland (Bergen lufthavn) med mulighet til å minnes det senere, det tar nesten tre timer å kjøre buss fra Manchester til Scarborough, og sengene her er fantastisk myke og spretne.


Jeg har mer eller mindre et eget rom, med himmelseng! (jeg vet bildet er sidelengs, men jeg vet ikke hvorfor og det tok for lang tid å laste opp bildet til at jeg gidder å prøve å fikse det)


"Abarat" er fantastiske bøker! Har lest de to første før, men det er så mange år siden at når jeg nå endelig fant tredjeboka fant jeg ut at det var like greit å låne alle tre på en gang og bare begynne på begynnelsen igjen.

 

Dagen i dag begynte med at jeg våknet på to tykke puter, under ei dyne som slett ikke var så varm som jeg trodde (det var vel mer at det var kaldere å ha vinduet åpent enn jeg forventet). Frokost på engelsk vis, med te og toast og marmelade, ble etterfulgt av et par timer gjør-som-du-vil-tid. Jeg har vært på denne festivalen før (for tre år siden, that is), og jeg begynte med det jeg fikk knappest med tid på sist; Peasholm Park. Det er en ganske stor park bygd i orientalsk stil over noe som før var et sumpområde, og den er super å spasere rundt i. Jeg fikk en tur på dammen parken ligger rundt, men uheldigvis kom jeg meg ikke over på øya som ligger i midten av denne dammen. Det var stengt akkurat i dag, så da får jeg ha det til gode. Det var egentlig veldig koselig å spasere rundt i parken på egen hånd, etter hvert tok jeg en tur ut på stranda også. Og når det gjelder stranda; jeg ble i skikkelig i godt humør av å gå over området som folk lufter hundene sine på. Masse folk og hunder lekte i sanden og vannet, tydelig fornøyde, og SAMTLIGE mennesker hadde full kontroll på sine firbeinte venner. Jeg gikk der en god stund, og ikke en eneste gang gikk hundene løs på hverandre. Faktisk bjeffet de knapt nok på de andre hundene rundt seg, og om de kom for nært noen var det bare for eierne å rope halvstrengt på dem for å få dem til å trekke seg litt unna. Det at jeg ble overrasket over det hele sier kanskje noe om hvordan det står til hos oss i Norge når det gjelder å ha kontroll på kjæledyrene sine...


Denne søte svanebåten tok jeg en tur rundt på dammen med


Dragebåter!


Øya i midten av dammen er ikke så verst et skue!


En av portene mellom parken og veien utenfor


Stranden

Etter vandringen i parken og langs stranda var det bare å komme seg tilbake på det søte motellet vi bor på og få på oss uniformene. En halvtimes gatekonsert rakk vi akkurat å ta unna før dagens første skikkelige regnskur kom (noen regndråper falt forsåvidt tidligere på dagen også, men det var så lite at det er ikke helt nevneverdig), og delvis tørre kom vi oss inn på et kjøpesenter. Vi tilbrakte de neste to røye timene på shopping, jeg brukte hele 16 pund (litt over 150 norske kroner, altså). Fikk ganske mye for det altså; fem par sokker, et par øredobber og en Paulo Coelho-bok. Har aldri vært noe shoppingmenneske, men å traske rundt i Scarborough er ganske koselig likevel. Spiste lunsj på en koselig liten kafe, hvor jeg betalte ca. 48 norske kroner for to store sandwichbiter med rødløk og ost (samt en god porsjon salat på siden av) og en kanne (en sånn liten en, som inneholder nok til to kopper) te. Enten er det latterlig billig på kafeene her, eller så er norske kafeer latterlig dyre (prøv å tenke deg til hva et slikt måltid ville kostet på en gjennomsnittelig norsk kafe)... På tross av inntektsforskjellen er en så stor prisforskjell ganske heftig...


Regnfrakk er lurt!


Shoppinga endte altså med dette for min del


Yorkshire-te er det beste! Sånn omtrent, i hvert fall...


Masse ost og rødløk, samt en haug salat; nam!

Med lunsjing og shopping overstått var det tilbake til hotellet igjen for å slappe litt av og spise middag før neste konsert; inne på Grand Hotel. Skulle egentlig spille der i morgen, men det ble et bytte mellom det og et diskotek som egentlig skulle vært i kveld. Dermed fikk vi begge konsertene våres gjennomført på første dag. Bare paraden igjen av spilling, og det er først på mandag. Det ble en bra konsert, det skal sies, men du verden så varmt det var! Og tett luft, og vi hadde gått en halvtime for å komme oss dit, og vi hadde full uniform på, og jeg hadde egentlig ingenting jeg kunne spille mye rolig på. Jeg trodde nesten jeg skulle bli helt svimete, og svett ble jeg i hvert fall! Etter siste nummer måtte jeg rett og slett bare komme meg ut i friskluft og vind litt før vi skulle pakke ned og sende tingene tilbake til hotellet (ja; instrumentene blir kjørt, vi går IKKE og drasser på klokkespill og tubakasser på en halvitmes gåtur til byen). Kom i snakk med noen eldre herrer som sto utenfor hotellet der, den ene var nesten litt bekymret for meg et øyeblikk. Kanskje ikke så rart; her kommer ei jente i full uniform og med instrumentet på armen ut på trappa i en passe heftig fart, nærmest gisper etter luft og er hektisk rød og svett i fjeset. Han skjønte fort at jeg hadde det helt fint da, og vi snakket litt om instrumentet da en av de andre mente han måtte ha bilde av oss. Den tredje ble med på neste bilde, med trombonen min i hendene. Vi var visst skikkelig fancy for disse herrene, de spurte til og med om vi var på turné i England da jeg fikk forklart dem at korpset kom fra Norge.


På vei tilbake til motellet etter konserten på Grand

Der var dagen stort sett oppsummert. Etter konserten på hotellet har vi ikke gjort så mye annet enn å traske tilbake til motellet, dusjet (en ytterst viktig nødvendighet der og da!), vært sosiale, og slappet av litt ute og litt inne. Nå er hele gjengen for lengst kommet seg i seng, og jeg får legge meg til å sove jeg også. Vi skal tross alt opp tidlig i morgen også. Blir ikke spilling, men vi skal til Goathland og Flamingoland, og jeg har store planer om å få gått hele strandpromenaden mens de litt yngre er på diskotek!


Kristine, Celina og June koser seg ute i den lille hagen utenfor motellet

God morgen!

Nå har Peter kommet seg på jobb, og jeg tenker å bruke morgenkvisten på å pakke. Mellom ett og halv to en gang kommer jeg til å være på flyplassen, og da er det best å ha pakket og dobbeltsjekket fem-seks ganger at ingenting er glemt! Fem dager i England med Saltvern Skolekorps venter, og det blir helt sikkert supert! Med parade og en halvtimes utekonsert og en halvtimes innekonsert og andre korps og utflukt til Flamingoland og Goathland og York (og diverse steder i Scarborough; jeg har i hvert fall tenkt meg på både Sea Life Center og Scarborough Castle en tur) og masse moro må det jo bare bli bra. Har vært på den festivalen en gang før, men da var det så lite spilling at jeg var usikker på om vi i det hele tatt var på korpstur. Ser ut til at det blir mer nå da, så da blir vel turen enda litt bedre denne gangen! De siste dagene har gått i ett, med øvelse og planlegging for neste års aspirantkull og pakking og et fantastisk gjestebud på Skaugum sammen med flotte Røde Kors-mennesker! En virkelig super opplevelse! Ble en kjempebra tur til Oslo generelt, ble godt kjent med hun jeg reiste sammen med fra Nordland og fikk tid til å traske rundt i byen også (med dertilhørende overraskelse over hvordan folk greier å bo der nede; luftkvaliteten er mer eller mindre forferdelig...). Men nå skal jeg få opp persiennene og vinduene og hive meg rundt i pakkinga med sola og fuglekvitteret som selskap!

...
Ikke så dumt å stå bak Sven Mollekleiv i hilse-på-kronprinsparet-køen; fikk jo god tid til å hilse og gi fra meg knytt-et-bånd-båndene når han ble stående for å prate litt!

Ny uke

Nok en uke er i gang, og jeg har ferie! Så ferie som jeg kan ha, that is... Alle eksamener er levert, men det er fortsatt et par dager jobb/øvelse og en korpstur som gjenstår sammen med Saltverngjengen. Blir en morsom "arbeidsreise" da; skal til Scarborough i England og greier (med tilhørende turer til York, Flamingoland og Goathland)! Etter det blir det et par dager helt fri, og så er det hjem til Vega <3 Kjenner jeg begynner å få litt hjemlengsel, skal bli godt å komme hjem. Og så har jeg fått sommerjobb i barnehagen der i fem uker, så jeg har noe fornuftig å gjøre mens jeg er hjemme også. Tror jeg blir gøy! Blir noen totalt sløve dager i Bodø fremover tror jeg, men akkurat i dag har jeg planer om å være fornuftig; først på trening, så hjemom en tur med ting og tang, neste stopp er en frisørtime, så er det jobb og øvelse med Saltvern, og når jeg kommer hjem er det bare å gjøre seg klar til å reise til Oslo i morgen formiddag! Kan bli noen fine uker før jeg drar hjem også, ser det ut til!

Logo

Neglelakk og 90-tallsfest ved kjøkkenbordet

Jeg og Peter fikk middagsbesøk av Linn, som tok med seg all neglelakken sin. Det resulterte i at jeg tok fram alle mine også, og vips; der var kjøkkenbordet blitt ei manikyrsjappe. Ganske moro; Linn endte opp med blå negler, jeg med hver negl i forskjellig farge, og Peter med noen mønstrede (fint at han ikke er så selvhøytidelig på mannligheten sin, såpass han kan være med <3). Vi har det fantastisk koselig med hjemmelagd hamburgermiddag, neglelakk og skravling her! Ble mer som en finfin eksamensfest (leverte siste eksamenen min i dag, hurra!). I utgangspunktet hørte vi på Béla Bartók, men etter hvert begynte vi å snakke om gamle popsanger (med gamle menes da fra når vi var små, det vil si 90-tallet). Så her synges det med til N*Sync, Spice Girls, Hanaumi og så videre. Tror egentlig de sangene fenger mest fordi det henger barndomsminner på dem, ikke nødvendigvis fordi de er så god kvalitet på... Jaja, moro er det i hvert fall!


Neglene mine


Linn og Peter ved manikyravdelingen på kjøkkenbordet

Torsdagslykke

Kom over en noget spesiell norsk sanger på spotify, ved navn GT-Sara. 88 år og fremdeles syngende. Men hun var bare begynnelsen på det hele... Jeg skippet nemlig fra sang til sang til jeg kom innom "Hva var vel livet uten deg". Den vekket en haug gamle minner, uten at jeg for mitt bare liv kunne huske hvorfor. Jeg kom til slutt på at det måtte være et TV-program, og etter et kjapt internettsøk (du, som jeg forguder internett innimellom!) og et "selvfølgelig,-hvordan-kunne-jeg-ikke-huske-det!?"-utbrudd landet jeg på "Fredrikssons Fabrikk", en koselig og ganske gammel TV-serie som jeg så en del av når jeg var mindre. Peter ante ikke hva det var, og det ledet ut til youtube hvor jeg fant kjernen til min torsdagslykke; en hel spillefilm med Fredrikssons Fabrikk! Så nå skal jeg le og smile og mimre tilbake på gode minner til jeg legger meg!

Mer kjolegreier...

Brukte formiddagen på å kjøpe inn resten av antrekket til Skaugumsgjestebudet. Fikk dratt med meg Peter, heldigvis; han er langt bedre enn meg på å matche farger og stiler. Ikke at det skal så mye til, jeg er virkelig ikke et kleshandlermenneske. Jeg har aldri kjøpt et sammenhengende antrekk før (kjøper et enkelt plagg og så finner jeg det jeg mangler i skapet, det er mer min greie), men en gang må jo være den første. Så nå har jeg handlet inn hvit tights, blå sko og sort ørepynt. Hadde en blazer-jakke-ting fra før av som passet til, så nå tror jeg det hele skal være passe formelt. I tillegg til klærne har jeg kjøpt mascara (også for første gang i mitt liv, har hatt en fra før som lillesøstra ga meg da) og neglelakk (noe jeg faktisk har kjøpt en del av selv tidligere), og en liten haug andre småting som ikke har så mye med kjolen å gjøre. Ble veldig fornøyd, men tror aldri jeg har brukt så mye penger på klær og kosmetikk på en dag før... Når jeg kom hjem, iført hele finstasen, fant jeg ut at dette måtte bildedokumenteres (først og fremst for å sende det til mamma). Det ble en del frem og tilbake med det også; jeg kan nemlig aldeles ikke kunsten å stå feminint. Til slutt klarte Peter (og den generelle facebook-jentes posering med hånden i siden og en fot litt bak den andre) å sørge for et noenlunde feminint utseende bilde. Det er overhodet ikke noe galt med femininitet, men det ligger visst ikke helt for meg... Og det er egentlig helt greit!


Vi klarte det! Det ble et bilde! Er forsåvidt ganske fornøyd, sånn egentlig.

Ny kjole, nytt distriktsråd

Jeg har kjøpt meg kjole! Det skjer ikke så ofte, men denne gangen måtte det til. Skal nemlig til Skaugum på gjestebud hos kronprinsparet (hadde jeg nevnt det?) neste uke, og da må man jo være penkledd. Tenkte på bunaden, men på en "uformell" middag blir det litt mye... Så jeg endte opp med å kjøpe meg en ny kjole i stedet, en ganske sommerlig og søt en til den nette sum av 399 norske kroner. Er veldig fornøyd med den, til tross for at den slett ikke er noe det er typisk meg å gå i. Neste sted blir nye sko, de jeg hadde ble enten for voldsomme eller for hverdagslige. Har aldri kjøpt sko for å matche en kjole før, og utfordringen er å finne noe jeg liker og kan finne på å bruke til andre ting enn akkurat den kjolen senere... Gjestebudet er jeg invitert til som representant for Nordland Røde Kors, temaet for det hele er "ung ensomhet". Siden jeg har jobbet mye med det nå på vårhalvåret fant de herlige menneskene på kontoret ut at jeg ville være en god kandidat, så de sendte inn en nominasjon på meg. Ble helt forvirret da daglig leder ringte meg og sa jeg skulle ut på reise til Skaugum 18. juni, tok litt tid før jeg skjønte hva i all verden det hele handlet om. Nå har det sunket inn da, og det kommer til å bli så bra! Gleder meg skikkelig, tror det blir et aldeles fantastisk gjestebud!

Ny kjole! Etter alt for mange timer på leting gjennom Bodøs klesbutikker...

Noe annet nytt av dagen er distriktsrådet for Nordland Røde Kors Omsorg. Eller; det har strengt tatt vært satt siden siste helga i april, men i dag har vi hatt vårt første møte. Var litt spent på hvordan dette kom til å bli, hadde ikke egentlig særlig til oversikt over hvordan dette distriktsrådet skulle fungere. Nå har jeg fått blitt litt kjent med de andre i rådet, vi har snakket om forventninger og roller, fordelt ansvaret over fagområder mellom oss, fått høre en del fra landsrådets representant, og en haug andre ting. Jeg kjenner i hvert fall at jeg har litt mer kontroll på hva det er vi skal drive med de neste to årene, og jeg gleder meg! Kjempekoselige folk jeg skal jobbe sammen med, kjempespennende område jeg har fått ansvar for (barn og oppvekst), og et generelt kjempemotiverende møte! Faktisk så motiverende at jeg nå, etter å ha kommet vel hjem og gjort en haug andre mer eller mindre usaklige ting, sitter med mer Røde Kors-stuff (forsøker å lage en oversikt over kursene jeg har tatt opp gjennom årene, ikke så alt for lett...).

Hurra for stemmerettsjubileet!

I dag er det hundre år siden norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med mannfolka; det er vært et feiringsinnlegg!

Første forslag om at kvinner skulle få stemmerett her til lands ble behandlet i 1890. Det ble nedstemt, 44 stemmer mot 70. Kvinners natur ble brukt som argument, at kvinner ble inkludert i politikken kunne jo forstyrre deres egentlige kall og oppgave i livet; å ta vare på hus og barn. Konseptet hjemmet kunne komme til å gå aldeles i oppløsning, det kunne man jo ikke risikere... 23 år senere, i 1913, ble saken behandlet på nytt. Denne gangen stemte ingen imot! Kan virke som en mirakuløs forandring, men det skjedde ikke uten kamp. Vi som er kvinner i dag (for så vidt menn også) kan takke sterke mennesker som ikke ville gi seg, kvinner som ikke ville akseptere å bli satt utenfor avgjørelsene som skulle tas om samfunnet, for at vi i dag er et av de mest likestilte landene på planeten. TAKK, alle fantastiske damer (og menn som kjempet ved dere side) som nektet å gi dere, takk for at jeg i dag har muligheten til å gjøre det jeg enn skulle ønske; ta den utdanningen jeg vil, gå inn i den yrkesgruppen og karrieren jeg vil, bli hørt og respektert, og for at jeg får være med på å bestemme hvordan landet mitt skal se ut!

Gratulerer til alle, vi kan gi oss selv (eller hverandre, det er koseligere) en god klapp på skulderen og være stolte over at vi har kommet så langt som vi har! Men; ikke bli liggende å hvile på laurbærene. Selv om vi er langt mer likestilte enn de fleste, og stort sett lever svært godt, er vi enda ikke i mål. Kvinner får fortsatt dårligere lønn enn menn i noen yrkesgrupper, jenter er fortsatt mer utsatte enn gutter for overgrep når de går hjem fra byen, damer får fortsatt høre at grunnen til deres sinne og engasjement er "den hysteriske kvinnenaturen". Om det så er ment for spøk; det er ikke morsomt! Vi har det svært godt, men vi er fortsatt ikke likestilte. Ikke la det første bli en unnskyldning for å ikke jobbe for å forandre det siste!


Gina Krog, den første lederen av KSF (kvinnestemmerettsforeningen)
En dame det står respekt av!

Terapi for gåenhet

Har vært en halveffektiv dag, med bestilling av nytt pass (kom plutselig på at jeg skal til England med korpset neste fredag, og at passet mitt gikk ut for halvannet år siden) og eksamensskriving (ny eksamen utlevert i morgest, musikkpedagogikk denne gangen). Jobb og øvelse fikk jeg også tid til, sånn halvveis. Dårlig humør, dårlig luft, og slitenhet er ikke en god kombinasjon; følte meg helt gåen før klokka sju! Jeg kapitulerte og dro hjem i stedet, hvilket viste seg å være noe med den beste ideen jeg har hatt i dag. Snakket med Ann Sissel (Anzien min er awesome, just as you know) hele turen hjem, og bare det letta en del på humøret. Å bare bable i vei om noenlunde uviktige ting (og noen litt viktigere, fikk for eksempel vite at om jeg får trøbbel med maur innendørs er det bare å strø litt kanel i krokene) kan anbefales om du er sliten og har hodet fullt av alt som skjer rundt deg i hektiske perioder. Hjemme ble det Peter og youtube, noe som også funker bra; noe usaklig å se og tenke på, og noe koselig å ligge på som kan klø deg på ryggen eller gi deg en klem når det skulle trengs. Og så har jeg en myk morgenkåpe og sokker med sauer på, de gjør meg også litt gladere. Så nå er dårlig humør og dårlig luft rettet på, og slitenheten plager meg ikke lenger. Nå blir det mat, og så er det bare å komme seg i seng!




Uka som gikk

Den forrige uka forsvant forbi fortere enn forventet, det eneste som gikk i noenlunde slapt tempo var helga. Mandag og torsdag var fylt opp med dramaeksamener (og jobb på torsdag, mandagen klarte jeg faktisk å droppe øvelsen uten å ha dårlig samvittighet for det; SÅ SLITEN (men superfornøyd, altså) etter helga og eksamensstyret. Ellers har jeg vært flink og fått skrevet ferdig norskeksamenen min! Satt for eksempel stort sett hele fredagen på skolen og skrev sammen med andre fra klassen. Den trenger nok litt redigering og slikt though, men det tar jeg senere denne uka. Har god tid på meg sånn sett. Jeg har også, etter et par runder i alt for mange klesbutikker, endelig klart å finne meg en sommerlig kjole jeg er fornøyd med. Det har jeg kanskje ikke sagt noe om her, men jeg skal til Skaugum på gjestebud hos kronprinsparet i neste uke, og da må man jo være penkledd! Tenker litt på bunaden, men kan være det blir litt varmt... Dessuten sies det så fint at det er en uformell middag (hvor uformelt kan det bli når man skal til Skaugum egentlig?), så det er kanskje greit med noe litt mindre formelt enn bunaden. Når jeg nå først er så flink til å skryte av meg selv, må jeg jo si at jeg har vært skikkelig flink og kommet meg av gårde på trening flere ganger også midt oppi alt det andre som har skjedd. Og så har jeg rukket å sløve, og slappe av, å bruke tid på Peter, og hatt det generelt bra! <3

Og jeg har lest blogg til den store gullmedalje de siste dagene. uperfektejenter.blogg.no for å være nøyaktig. Jeg har lest på den en stund nå, og det har etter hvert blitt favorittbloggen min. Så i helga har jeg begynt på begynnelsen av arkivet deres og bare lest meg av gårde, foreløpig er jeg kommet meg til september 2012. I utgangspunktet var de to, men slik det er nå er det bare en av dem som fortsatt blogger. Bloggen er en annerledes hverdagsblogg, en blogg man kjenner seg lettere igjen i en hordene av rosablogger som ligger på topplista. Her blogges det om det å ikke være perfekt, det å være ungdom og slite med ting de fleste ungdommer gjør. Det er en herlig åpen og ærlig blogg, usminket og godt skrevet, av svært engasjerte unge jenter. Innleggene er alt fra helt hverdagslige til rasende engasjerte i temaer som er viktig for unge mennesker (og for så vidt for alle andre også), de snakker om tabuer og usikkerhet som den selvfølgen disse tingene burde være. Jeg har i hvert fall blitt flinkere til å være fornøyd med og stolt av det jeg får til selv om jeg ikke er så flink til alt som jeg innimellom føler jeg burde få gjort mer. Det er en skikkelig det-er-greit-å-ikke-være-perfekt-hele-tiden,-du-er-bra-som-du-er!-blogg, definitivt noe folk burde sjekke ut! Spør du meg er det dette som burde ligge øverst på topplista, ikke bloggene om de perfekte jentene med attraktive frokoster hver dag og sminke som alltid sitter perfekt på og kafeer de har tid til å sitte på hele dagen og likevel ha tid til skole og trening fem dager i uka og og venner og kjæreste og jobb i en klesbutikk like mange timer som skole og moteriktige dagens outfit-innlegg og hele pakka. Takk, Anna og Elise; vi trenger slike blogger som deres også, så får vi litt balanse i det hele!

 


http://uperfektejenter.blogg.no/

Les mer i arkivet » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013
hits